– Rettsbygg er ingen hyllevare

– Rettsbygg er ikke "hyllevare". De byr på sære funksjonelle, tekniske, sikkerhetsmessige, driftsmessige og estetiske utfordringer, sier Ozren Lozo, prosjektleder i Statsbygg for Gulating lagmannsrett til Byggaktuelt. 

Her skal både dommere, siktede, dømte, politiadvokater, forsvarsadvokater, vanlige besøkende, brudepar, barn og gamle og journalister og jurister jobbe og oppholde seg samtidig. 

– Rettsbygg er et spesialbygg med et helt eget formål. Det er bestemte og klare regler hvordan en rettssak foregår, sier han, og viser til blant annet hvor dommere sitter, aktor, forsvarer, vitner, samt hvordan tiltalte kommer inn i bygget og hvilke regler gjelder for de som skal være med i en rettssak, sier prosjektlederen. 

Backstage på rettssalene

Under byggingen av en domstol er det mange hensyn som skal taes som ikke gjelder i andre bygg. Det gjelder ikke minst rettssalene, - som de fleste har sett, men også "backstagen" til rettssalen, for eksempel måten politiet frakter tiltalte inn i bygget på. 

– Vi har bygget en avdeling med seks vente-celler under bygget. Politiet kan kjøre de siktede inn i en egen del av bygget, forklarer Lozo.  

Herfra kan de bevege seg gjennom en sikkerhetsone, opp trapper inn til rettssalen der de skal være, men transporten foregår uten fare for at siktede og andre personer i saken ikke trenger å støte på hverandre. 

Etter massedrapet på Utøya er disse fraktrutinene blitt allment kjent i Norge. 

Syv år å bygge

I slutten av august er den nye lagmannsretten Gulating ferdig for innflytting i Bergen. Første rettssak er berammet til 29. august, selv om Statsbygg vil fortsette med byggingen av Gulating Plass utover senhøsten. Gulating er en av de største domstolene i Norge, og nye Gulating har fått et areal på 7450 kvadratmeter over seks etasjer samt kjeller.

Byggearbeidet på Gulating har pågått siden 2009, og bygget ble tegnet ferdig så langt tilbake som 2004. Både finanskrise og en hard vinter har forsinket byggingen, som er en av de tre rettsbyggene som i snitt bygges i Norge. 

Grunnarbeidet begynte i 2009. Betongarbeider startet januar 2010 og alt avsluttes denne høsten etter bare 19 byggemåneder. 

– Det er kort byggetid for et så spesielt bygg, og som har arkitektoniske løsninger som slett ikke er standard, sier Lozo, som bekrefter at det var hektisk mot slutten. En hard 2010-vinter, etter bergenske forhold, forsinket arbeidet i år. 

For å bli ferdig innen fristen har byggeplassen vært åpen i hele ferien, med full aktivitet. De siste månedene har vel hundre mann vært i arbeid på anlegget til enhver tid. 

Veitunnel og by-sentrum

Men utfordringene har vært der for de byggende fra dag én. Lozo forteller også at grunnarbeidet var utfordrende fordi tomta ble sprengt tett inntil gamle brannstasjon og fengslet seks meter rett ned. 

– Det skal bygges en veitunnel under domstolen i fremtiden, så vi måtte legge en gigantisk betongplate som er 1, 2 meter tykk for å sikre at domstolen står støtt også i fremtiden. På toppen av dette kom utfordringer knyttet til å bygge i sentrum av Bergen, med alle tilpasningene som følger av vanskelig inn og ut-transport gjennom og rund en trang riggplass, sier prosjektlederen. 

– Vi var en forstyrrelse for Rådhuset, og hovedinnkjøringen til byggeplassen var nære Rådhuset, forklarer Lozo. 

Det har vært mye fokus på å sikre området mot forbigående og spesielt for de som jobber i Bergen rådhus, som er nabo med byggeanlegget. 

Stål og glass og autoritet

Gulating fasaden er i glass, stein og stålplater. Da det skulle velges arkitektur raste debatten hett lokalpressen både om bygget, plassen og plasseringen. 

Arkitekt Terje Grønmo, som tidligere også har tegnet tinghuset i Oslo, har sagt at Gulating lagmannsrett er tegnet i en utfordrende tomtesituasjon med mange byplanmessige utfordringer. 

– Bygningen danner en megler i by-rommet mellom rådhusets kjempeblokk og en småskalabebyggelse som ellers preger kvartalet. Bygningen skal både danne front mot festplassen, og avslutning på et skrått gateløp med sikt mot Lille Lungegårdsvann, sier han. 

Når det gjelder uttrykket i bygget mener Grønmo at statens rettssystem bør uttrykkes som noe varig, noe stabilt, til å stole på. 

– Videre vil det være naturlig at det uttrykker en myndighet eller autoritet som er i stand til å fylle funksjonen som den dømmende makt uten at bygningen på noen måte må framstå undertrykkende eller kuende, har han sagt om valget av form. 

Trådløst og rullestoler

Grønmo vant arkitektkonkurransen om Nye Gulating så langt tilbake som 2004, men manglende finansiering gjorde at byggingen første begynte fem år senere. 

– På de årene har det skjedd mange tekniske fremskritt og kommet mange nye forskrifter som gjorde endringer og tilpasninger i prosjekteringen nødvendig, forteller Lozo. 

Eksempler er strengere krav og større fokus til universelle utforming i dag enn i 2004, noe som for eksempel har krevd flere ramper for rullestolbrukere, klarere konturer og farger og andre tilpasninger for svaksynte enn de som opprinnelig var tenkt. 

Trådløse nettverk, audiovisuell anlegg og utstyr, nye typer sikkerhetsutstyr i form av detektorer og overvåkingskameraer, og adgangskontroll har endret seg på de fem årene. 

Justisbyggene

Interiøret i Gulating er arkitekttegnet og spesialbestilt, blant annet med bord i rettssalene utstyrt med styring av alt teknologi fra lys, lyd, bilde, data, kamera til og med persienner i rettssalene. Gulating er Lozo’s første domstol som prosjektleder, men han har bygget både fengsler og andre formålsbygg før. Både tinghus, politistasjoner og fengsler går under fellesbetegnelsen "justisbygg". 

Statsbygg er som regel byggeren og bestillerne er som regel politiet, Domstoladministrasjonen eller Kriminalomsorgen, – alle underlagt Justisdepartementet. For Gulating, som for andre rettsbygg, har Domstoladministrasjonen satt ned visse standarder som byggingen må følge. 

–Alle tinghus må ha sikkerhet i høysete, forklarer Arnstein Fikkan i Enheten for økonomi og eiendom i Domstoladministrasjonen. 

– For tilliten til domstolen er det viktig at virksomheten foregår på en verdig måte hvilket stiller spesielle krav til utforming og innredning, sier han. 

I tillegg finnes det krav om sikkerhet, et stikkord som har mange implikasjoner i et tinghus. Det gjelder sikkerhet mot innbrudd, sikkerhetskontroll, sikkerhet for truede personer, sikring av arealer og dokumenter. 

Det er Statsbygg som skal eie og drifte det de selv nå bygger på Gulating. Prosjektet gjennomføres etter delte entreprisemodell med åtte entrepriser. Statsbygg er byggherre og har prosjektledelse mens SWECO Norge AS byggeledelse. 

Totalsummen for nye Gulating er fortsatt på rundt 400 millioner kroner. Det inkluderer tomtekjøp, prosjektering, bygging av selve bygget, og bygging av uteplassen. Gulating lagmannsrett og Arbeidstilsynet er de arbeidsplassene som flytter inn i bygget. 

Bergen kommune skal drifte Gulating plass. 

Nye Gulating

Størrelse: 7500 kvm. 

Pris: 427 millioner

Lagmannsretten flytter inn 15. august. Arbeidstilsynet vil leie de to øverste etasjene i bygget. 

Første rettsak er berammet til 29. august. 

Gulating har vært domstol siden 1000-tallet. 

Lokalisering: ved siden av Bergen rådhus, Bergen sentrum

Entreprisemodell: Byggherre-styrte sideentrepriser.