Som all annen arkitektur påvirker også utformingen av veganleggene oss, både praktisk og estetisk. ”Bedre liv med vegarkitektur” var tema for et av seminarene under Bygg Reis Deg, i regi av Statens vegvesen.
Gjennom arkiktetur.nå har Regjeringen lagt frem sin arkitekturpolitikk, som Statens vegvesen følger opp med en egen strategi for arkitektur og landskapsarkitektur.
Virkemiddel
Landskapsarkitekt Astri Taklo i Vegdirektoratet som blant annet har jobbet med Nasjonal turistveg-prosjektene, er sentral i utviklingen av denne strategien som snart skal være klar. En av hovedutfordringene i strategien er bærekraft og klima. Selv om Vegvesenet skal jobbe for mer miljøvennlig transport, understreket Taklo at man ikke skal bygge stygt for å få færre til å kjøre på veien.
Taklo mener at arkitektur som øker fremkommelighet og trivsel kan bidra til å få folk til å bruke mer kollektivtransport, sykle eller gå. Erfaringene fra Elvebredden i Drammen viser at flere lag av befolkningen trekker ut til områder som er tiltrekkende og godt tilrettelagt, og at vegarkitekturen dermed også kan ha betydning for demokrati og velferd.
- Arkitekturen har en egenverdi, men er også et virkemiddel, sa hun.
Universell utforming er viktig for at flest mulig skal kunne bruke transportsystemet. Ingen skal stenges verken ute eller inne, og samtidig bør utformingen skje på en estetisk måte. Et godt eksempel på dette er Trollstigplatået, der utsiktsplassen er utformet slik at alle skal kunne få oppleve den spektakulære utsikten.

Carl Berners Plass
Prosjektleder Øystein Tandberg i Statens vegvesen har jobbet med vegkrysset på Carl Berners plass, og han fortalte om prosessen fra et lite innbydende, tett trafikkert lyskryss, til rundkjøring med egen vri. Etter som bygningene rundt danner et naturlig rektangel, valgte man en rektangulær ”rundkjøring”. I utformingen tok man hensyn både til fotgjengere, syklister, bilister, kollektivtrafikk og at det skulle være en levende byplass med gode oppholdsarealer.
Prosjektleder i HAV Eiendom, Eivind Hartmann fortalte om utformingen av gateløpene i Bjørvika, som blant annet vil preges av den 43 meter brede Dronning Eufemias gate. Syv allmenninger skal bringe fjorden inn i byen og sammen med havnepromenaden sikre fotgjengerne god tilgang til fjorden.
Ikke lett å se
Lysforsker Johnny Nersveen er opptatt av hvordan synshemmede orienterer seg i det offentlige rom, og hadde en rekke spennende innspill og illustrasjoner på hvordan universell utforming bør og ikke bør gjøres. Blant annet kan ledelinjer på fortau fort forveksles med skillelinjer mellom fotgjengerfelt og sykkelfelt. Han mener det er vanskelig å utforme gode løsninger hvis ikke man ikke har vært blind eller svaksynt selv, på grunn av ulike referanser. Et nytt program skal imidlertid kunne bidra til å gi et inntrykk av hvordan mennesker med ulike synsforstyrrelser ser omgivelsene sine. Når programmet, som deltakerne fikk demonstrert en testversjon av, er ferdig skal det etter planen skal gjøres tilgjengelig på Blindeforbundet sin nettside. Der vil man kunne laste opp sine egne bilder og ved hjelp av verktøyet se stedene på samme måte som svaksynte. Programmet gir en aldri så liten a-ha opplevelse.