Vi går fra heftig regnvær til solskinn når markedsdirektør Jyrki Leppänen i ABB viser fram Nordens største ”soltak” på ABBs fabrikker i Helsingfors. Det er et FoU-anlegg på 1 200 kvadratmeter som vil produsere rundt 160 000 kWh i året. Installert effekt er 181 kWp, og prislappen er 4 millioner kroner.
– Markedet for solstrøm (PV) er inne i en voldsom vekst over hele verden, og ABB leverer utstyr til denne industrien for flere milliarder kroner i året. Vi har utstyr som kan redde verden, sier Jyrki Leppänen med et glimt i øyet til et 40-talls europeiske journalister som besøker Helsingfors. Også ABBs fabrikk i Skien leverer utstyr til solindustrien, blant annet ringkabelanlegg til solparker. En stor solpark vil besøkte i Sør-Spania, leverer strøm som dekker årsbehovet i 20 000 eneboliger
143 prosent vekst
Fra 2009 til 2010 vokste markedet for solstrøm med 143 prosent, og for perioden 2007-2011 var veksten på 60 prosent årlig. For de nærmeste årene forventes en noe lavere vekst, men prognosene for solkraft og vindkraft har tidligere slått feil.
– Solindustrien omsetter for mer enn 100 milliarder euro i året, og det er bare begynnelsen, sier Leppänen som kjenner det internasjonale solenergimarkedet godt. I store deler av Afrika og i land som Pakistan, Italia og Japan kan solstrøm allerede konkurrere uten subsidier med strøm fra konvensjonelle energikilder. I løpet av de neste 10 årene vil solstrøm nå ”grid parity” i stadig flere land, dvs. at solstrøm kan konkurrere i pris med strøm fra kullkraft, gasskraft, vannkraft og kjernekraft, forteller Leppänen.
Sterk konkurranse
– Men det betyr også at det er sterk konkurranse om leveranser til solstrømmarkedet. ABB konkurrerer blant annet med Schneider Electric og Siemens som også er globale konserner, påpeker han.
ABB i Finland har over 6 000 ansatte av totalt 117 000 i ABB-konsernet. Flere av de finske fabrikkene produserer utstyr til både sol- og vindkraftindustrien. I Kina har ABB over 15 000 ansatte.
– Utstyret til solindustrien dreier det seg blant annet om kraftomformere for solstrøm, ringkabelanlegg, mellomspenningsanlegg, trafoer og styringsutstyr. Kraftomformerne brukes til å omdanne likestrøm fra solcellepanelene til vekselstrøm som sendes ut på strømnettet. Solcelleanleggene styres, kontrolleres og måles av styringssystemer. Det betyr at man alltid har oversikt over produksjon og ytelse i anleggene, eventuelt også svakheter eller brudd i systemene, forklarer Leppänen.
Globalt ansvar
ABB Finland har det globale ansvaret i ABB-konsernet for utvikling, produksjon og markedsføring av utstyr til solstrømanlegg. Det er anlegg til bl.a. bolighus, næringsbygg, fabrikkanlegg og små og store ”solparker”.
– Soltaket på ABBs fabrikk i Helsingfors er et FoU-anlegg som skal brukes for å kartlegge bruksområder for solstrøm i et nordisk klima. Strømmen fra soltaket brukes til å lade fabrikkens gaffeltrucker og for å dekke en del av fabrikkens strømbehov når vi bruker spesielt mye strøm, sier Leppänen.
– Vi mener mulighetene for solstrøm er betydelige også i Norden, særlig som integrerte løsninger i boliger og bygninger. Det finske departementet for økonomi og sysselsetting har bidratt til å finansiere soltaket, opplyser han.
Solcellepanelene til ABBs soltak i Helsingfors er produsert av det finske selskapene Naps Systems Oy som er et datterselskap av den finske energigiganten Fortum. Selskapet Purso Oy har også levert utstyr til soltaket.

Feed in-tariffer
– Bruken av feed in-tariffer – innmatingstariffer - de siste 10 årene har vært avgjørende for den raske veksten i solcelleindustrien. Men også billigere solceller og høyere virkningsgrad i solcellene er viktig. I land som har nådd ”grid parity”, er det ikke behov for innmatingstariffer, fortsetter Leppänen.
– Med lavere priser på solceller blir innmatingstariffene satt ned, slik vi har sett i Tyskland som var først ute med slike tariffer i 2001. Tyskland har rundt 40 prosent av verdensmarkedet for installert solstrøm, men slett ikke de beste solforholdene, presiserer han.
I perioder med maksimal solinnstråling dekker imidlertid tyske solstrømanlegg nå 10-15 prosent av landets totale behov for elektrisitet. Både Tyskland, Italia, Japan og en rekke andre land står foran enorme investeringer i fornybar energi, nettutbygging og energieffektivisering når kjernekraften skal fases ut eller fryses fast på nåværende nivå de nærmeste årene.
Knallhard konkurranse
Kinas raskt økende produksjon av solceller har ført til prisfall og en knallhard konkurranse i solenergimarkedet. Det er positivt for små og store forbrukere, men problematisk for RECs produksjonsanlegg i Norge som sliter med høye kostnader. RECs topp moderne solcellefabrikk i Singapore går med overskudd. Det samme gjør norske Scatec Solar som bl.a. selger nøkkelferdige solparker til særlig europeiske kunder. Dette er en sektor i rask vekst, og Italia har ligget i tetskiktet for slike anlegg de siste par årene.