Splitter nytt på gammel grunn

Liv, latter og ivrige barn og voksne møter oss på Tonstad. Det er første skoledag i et nytt skoleår, og første dag for elevene i den helt nye skolen. Den inneholder ti klasserom med tilhørende garderober og toalett, grupperom, fagrom, bibliotek, personalværelser, gymnastikksal, og mye mer. Samt et flott uteanlegg og Tonstad-badet, et badeanlegg med to basseng. Et velværebasseng og ett idrettsbasseng.

I det elevene tar skolen i bruk, får vi omvisning av kommunens leder for bygg og eiendom, Steinar Haugen. Han har fulgt prosessen siden første spede start i 2004.

Elevene har fått et variert og allsidig uteområde. SU utgjorde arbeidsgruppen på utformingen. – En gjeng dyktige fagfolk har stått for selve utformingen,  forteller Prosjektansvarlig, kommunens leder for bygg og eiendom, Steinar Haugen.

Rehab versus bygging

­– Det startet med at vi meldte inn behov for økonomiske midler til et nytt ventilasjonsanlegg. Planen var å rehabilitere den gamle skolen, men så ble arbeidet stanset fordi en begynte å diskutere rehabilitering eller rivning, forklarer Haugen.

Gamleskolen var en rettvinklet betongkonstruksjon fra 1965, og var vel en typisk skole fra den tiden. Skolen kunne bevares, men bygget var på mange måter lite hensiktsmessig. Det endte med at kommunestyret lyste ut plan og designkonkurransen der oppdraget var: ”Optimal bruk av bærende konstruksjoner". Den ble vunnet av Filter Arkitekter AS, ved Knut Brandsberg-Dahl, en morsomhet all den tid det var arkitektkontoret Brandsberg-Dahl som tegnet den gamle Tonstad skule.

– Vi endte opp med å rive 60 prosent av skolen. Deler av betongkonstruksjonen er gjenbrukt i nybygget, forklarer Steinar Haugen.

Arkitektkonkurransen ble gjennomført i 2008, byggingen vedtatt tidlig i 2009, senere samme året kom anbudsprosessen i gang, og innen utgangen av året begynte gravingen. Planen var at byggingen skulle være ferdig på forsommeren i år, men noen forsinkelser har det vært. Likevel er alt som må være på plass til skolestart, i orden.

I mellomtiden har alle elevene i 1. – 10.-skolen vært i andre bygg.

– Vi leide en brakkerigg til småskolen. Mellomtrinnet, ungdomsskolen og SFO har vært i tre andre bygg i bygda. Administrasjonen fulgte elevene ut i de midlertidige lokalene, og dette har fungert greit. Jeg tror alle har vært bevisst på at dette var en overgang, forteller lederen for bygg og eiendom.

Få og spenstige farger gir et rolig og friskt inntrykk. På trappeveggen henger flittige maur til glede og inspirasjon. 

Anlegg og sum

Han beskriver ny-skolen som et mer kompakt og effektivt bygg.

– Den er ca. 500 kvm mindre enn gamleskolen, og med et ”vanvittig flott uteområde”.

Alle 10 baserommene, et for hvert alderstrinn, ligger i utkanten av bygget. Innenfor er grupperom og møterom. Administrasjon, resepsjon, spiserom for personalet, gymnastikksal, forsamlingsarealet og lignende ligger inn av hovedinngangen.  Bygget rommer også SFO og Sirdal musikk- og kulturskule, og vegg i vegg ligger det nye Tonstad-badet. Svømmehallen skal brukes både av skolen og av bygdas befolkning, og består av et basseng med stupebrett, samt et opplæringsanlegg med to basseng i ulike dybder. Dette åpnes til høstferien.

Skolen har 10 klasser og et snitt på 170 – 180 elever. Nybygget er dimensjonert for inntil 230 elever og noen og tretti ansatte. Totalt er prosjektet 5 200 kvm. I tillegg kommer badet med ca 1 500 kvm. Totalprisen for skolen, badet, midlertidige løsninger og uteområde er 176 millioner kroner.

– Det er et heftig løft for en liten kommune, men en investering Sirdal kommune valgte å gjøre fordi en mener investeringene er riktige på lang sikt, forklarer Haugen.  

– Beskriv prosessen med få ord.

– Mye moro og mye slit! Fra vi begynte diskusjonene med brukerne og politikerne har det vært en lang prosess. Men det har også vært mye moro. Nå lander vi innenfor budsjettet. Det eneste vi ikke hadde lagt inn i budsjettet, er prisstigningen. Men det ser ut som om vi klarer å ta inn mye av den også, og det er moro.

Varige løsninger

Det er lett tilgjengelig grunnvann under skolen. Den varmes opp via en vann til vann-varmepumpe, som henter varme fra grunnvann i 15 - 20 meter dype brønner. Dette dekker inntil 65 prosent av oppvarmingsbehovet, til toppene benyttes en el.kjel.

I prosjektet er det benyttet materialer med begrensede vedlikeholdskostnader, såkalt vedlikeholdsfrie. Utvendig er byggene kledd med sementbaserte fasadeplater, innvendig er veggene til klasserommene kledd med bjørkefinner, i kjernene er det spiler på veggene. På de innvendige gulvene er det gummibelegg.

– Vi har valgt å investere i kvalitet, fordi vi venter å få det igjen i forhold til lavere driftsutgifter på sikt, understreker lederen.

Uteområdet er tilpasset barn i alderen 5 til 15 år ved at ute-utstyr og aktivitetstilbud følger strukturen på bygget. Småskoletrinnet og SFO har et område, mellomtrinnet har et område og ungdomsskolen et eget.

– Ungdomsskolen har i tillegg fått egen takterrasse. Når elevene er i den alderen begynner de gjerne å bli skoletrøtte, særlig når de går på samme skole i så mange år. Nå har vi gitt dem en egen attraktiv sone, og gir dem sjansen til å vise at de er eldre enn de små elevene.

Arbeidet har vært utført som delt entreprise, med Peter Arentz som prosjektleder og byggeleder, og Steinar Haugen som prosjektansvarlig.